Hofte

Benlengde

Måling av benlengde

• Benlengde måles fra spina iliaca anterior superior til mediale malleol
• Normalt 1-1,5 cm forskjell

Mekanisk og anatomisk akse

• Mekanisk akse: Linje fra hofteleddet til ankelleddet gjennom kneleddet
• Anatomisk akse: Linje mellom spissen av trochanter major og kneleddet
• Vinkel mellom mekanisk og anatomisk akse er 7°
• Femur må tippe 7° ut fra knærne for at den mekaniske aksen skal gå gjennom caput femoris

Vinkel mellom lårhals og lårben

Coxa vara

Collum diafyse vinkel < 120 ˚

Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos kalvbeinte (Genu valgum)

Normal
Vinkel mellom lårhalsen og lårbensskaftet, collum diafyse vinkelen, er normalt 125-135°

Coxa valga

Collum diafyse vinkel >140 ˚

Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos hjulbeinte (Genu varum)

Pasienten er hjulbeint

Genu varum

Tibiofemorale vinkel blir mindre (< 7˚), coxa valga kan være assosiert med genuvarum

Pasienten er kalvbeint

Genu valgum

Normalt har kneleddet en knekk på 5–10 grader, såkalt «fysiologisk valgus»

Tibiofemorale vinkel blir større (> 7˚), coxa vara kan være assosiert med genuvalgum

Normal anteversjonsvinkel

• Vinkelen lårhalsen danner til femurkondyl planet
• Femur hodet er normalt vendt 8-15 grader fremover

Hvordan måle anteversjonsvinkelen

Normal anteversjonsvinkel

• Undersøker anteversjonsvinkelen i mageleie
• Flektert kneledd
• Palperer at trokanter major er i plan med benken

Anteversjon medfører inntåing

Innoverrotert lårhals, femoral anteversjon

• Anteversjon vil medføre økt innadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabulum
• Patella vender for mye medialt
• Redusert utadrotasjon i hoftene fra 0-stilling

Retroversjon medfører utovertåing

Utoverrotert lårhals, femoral retroversjon

• Retroversjon vil medføre økt utadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabum
• Kan roteres betydelig mer ut enn inn fra 0-stillingen
• Oftest hos menn

Passive bevegelsesutslag hofteledd, normtall

Lyskepuls

A. femoralis

Trokanter

• Trokanter er festet for
  • Mm. gluteus maximus, medius, minimus
  • M. tensor fascia lata
• M. gluteus medius hindrer adduksjon i hoften og er bekkenets hovedstabilisator
• M. tensor fascia lata går over i traktus iliotibialis

Smertene sitter lateralt i hofteleddet, reproduseres ved palpasjon over trokanterområdet og ved FABER test.

Trokantertendinopati/bursitt

Årsaken til tendinopati i M. gluteus medius er degenerative forandringer med små partielle rupturer i senen i festet på toppen av trokanter. Medfører atrofi i muskelen med påfølgende bekkeninstabilitet.

Trokanterbursitt antar man er en konsekvens av tendinopatien og skyldes økt kompresjon fra tensor fascia lata over bursaen i et instabilt bekken.

Den vanligste tilstanden hos middelaldrende og eldre mennesker er hofteartrose. Diagnosen er ofte klar ut fra anamnesen, startsmerter og haltende gange. Ved den kliniske undersøkelsen av hofteartrose finner man ofte et kapsulært bevegelsesmønster med redusert fleksjon og innadrotasjon i den tidlige fasen av artroseutviklingen, av og til er det kliniske mønsteret tilstede før det er mulig å se artroseforandringer på skjelettrøntgen.

Dersom det foreligger et ikke-kapsulært bevegelsesmønster må man tenke på proteseløsning eller bursitt. Bursitt i hofteregionen kan være lokalisert over trokanter. Du vil da kunne fremprovosere smerter ved passiv abduksjon og ved palpasjon over trokanter major. I noen tilfeller kan bursitten være lokalisert under psoasmuskelen på collum chirugicum. Du vil da kunne finne smerter i lysken ved passiv fleksjon i hofteleddet i kombinasjon med passiv adduksjon. I noen tilfeller kan det foreligge en såkalt gluteal bursitt, oftest lokalisert i sjiktet mellom m gluteus minimus og medius. Diagnosen kan ofte være vanskelig å stille, pasientene angir ofte smerter over glutealområdet ved passiv fleksjon i hofteleddet. I tillegg vil pasientene kunne oppleve smerteprovokasjon ved isometrisk innadrotasjon og/eller ved isometrisk utadrotasjon i hofteleddet sannsynligvis pga kompresjon av bursa mellom muskelbukene. Ved palpasjon kan det være vanskelig å skille mellom en gluteal bursitt og en myalgi i m gluteus medius, den siste tilstanden er en svært vanlig tilstand som kan gi smerter i hofteregionen lateralt.

Ved undersøkelse av isometrisk fleksjon i hofteleddet kan det hos yngre personer med anamnese på aktivitetsutløst hofte/lyskesmerter utløses smerte som tegn på at det kan foreligge en psoastendinopati. Ved smerter i lyske inn mot symfysen kan man mistenke at det kan foreligge en betennelse i festet for m adduktor longus, pasienter med denne problemstillingen vil ofte responderer med smerter på isometrisk adduksjon i hofteleddet.