Inspeksjon, Aktiv, Passiv, Isometrisk, Palpasjon.

Inspeksjon

  • Inspiser pasienten stående og gående
  • Vurder fotens lengdebue og se om det er tilstrekkelig åpning fra calcaneus til hodet på 1. metatars (hulfot eller plattfot)
  • Vurder tverrbuen ved å se om MTP-leddene på 2. og 3. stråle er mer avflatet enn 4.stråle
  • Vurder inntåing eller uttåing. Normalt 12-18° uttåing. Inntåing skyldes oftest økt anterversjon i hofteleddet.
  • Vurder vinkelen mellom akillessenen og midten på calcaneus, normalt 0-4° valgus. Økt valgus (calcaneovalgus) samsvarer med redusert lengdebue i foten.

Medialt

Forfra

Bakfra

Aktive bevegelser

Plantarfleksjon 45°

Dorsalfleksjon 20°

Inversjon 30°

Eversjon 20°

Passive bevegelser

Dorsalfleksjon

Plantarfleksjon

Eversjon

Inversjon

Passive bevegelsesutslag ankel

Asbjørn Roaas & Gunnar B. J. Andersson (1982) Normal Range of Motion
of the Hip, Knee and Ankle Joints in Male Subjects, 30–40 Years of Age, Acta Orthopaedica Scandinavica, 53:2, 205-208

Stortå fleksjon

Stortå fleksjon

Tå fleksjon

Tå ekstensjon

Isometriske bevegelser

H5P: Preview not available. Please add an embed URL.

Palpasjon

Legg, ankel, fot palpasjon

Leggmuskulatur

Tennislegg

Palper etter ømhet i muskelbuken

Vanligste partielle muskelruptur er i mediale hode av M. gastrocnemius (såkalt tennislegg)

Hydrops

Hydrops

  • Observeres fortil i talocruralleddet i et bånd over malleolene
  • Palperes i den fremre leddlinjen og man kan presse bakfra for å øke hevelsen fortil
  • Ved undersøkelse av ankel med hydrops vil det foreligge redusert bevegelsesutslag for fleksjon og ekstensjon

A. dorsalis pedis

A. tibialis posterior

Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse

Skader i ankelleddet er den vanligste årsaken til smertetilstander i ankelleddet. En viktig følgetilstand etter skader, for eksempel leddbåndskade, kan være instabilitet. Instabilitet kan gi artroseutvikling. Vi må derfor være oppmerksom på artroseutvikling hos yngre mennesker som har anamnese på leddbåndskade. Artrose i ankelen gir redusert bevegelighet og smerter ved belastning, leddhevelse og et kapsulært bevegelsesmønster med mer redusert plantarfleksjon enn dorsalfleksjon. Et ikke-kapsulært bevegelsesmønster kan skyldes et fritt benlegeme i ankelleddet. Dersom det foreligger en kronisk ligamentskade lateralt i ankelleddet vil man ofte finne normal bevegelighet og negative isometriske tester. Pasientene vil ofte klage over instabilitetsfølelse og for å bekrefte dette må man foreta stabilitetsundersøkelse av ankelen i form av skuffetest og talar tilt test.

Smerter i fremre del av ankelleddet kan skyldes en periostitt i distale del av tibia, pasientene vil angi smerter ved passiv dorsalfleksjon. Smerter i fremre del av ankelleddet kan også skyldes tenosynovitt i tåekstensorene, man vil da finne smerter ved isometrisk dorsalfleksjon av tærne og ofte krepitasjon og hevelse over seneskjedene til tåekstensorene.

Smerter medialt i ankelleddet kan skyldes skade i ligamentum deltoideum, passiv eversjon og plantarfleksjon i ankelleddet kan da utløse smerter. Smerter medialt kan også skyldes tendinopati i m tibialis posterior, isometrisk plantarfleksjon og inversjon vil da være smertefullt.

Smerter baktil i ankelleddet kan skyldes en akillestendinopati. Du vil da finne smerter ved tågange, økt varme over achilles, hevelse og smerter ved palpasjon over senen.

Ved akutt skade med mistanke om achillesruptur vil det være nedsatt kraft for tågang, ofte et palpabelt søkk i muskel/sene overgangen og positiv Thompson test.

I helregionen og under calcaneus kan smerter skyldes at det foreligger en plantar fasceitt. Pasientene forteller om smerter under helen ved gange og belastning. Oftest er funksjonsundersøkelsen av ankel og fot normal ved denne tilstanden men mistanke om plantar fasceitt ut fra anamnesen kan bekreftes ved ekstrem palpasjonsømhet i festet for plantarfascien medialt på calcaneus.

Spesialtester


Sluttkompetanse

  • Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
  • Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
  • Foreslå henvisning og behandling

Sist oppdatert

31.08.2021