Hode/kjeve

Be pasienten sidedeviere kjeven mot motstand, registrer kraftpresentasjon og om pasienten angir smerter. Be pasienten åpne munnen mot motstand, registrer om smerter. De viktigste musklene for sidedeviasjon, åpning/lukking av munnen og protrusjon av kjeven er Mm. pterygoideus lateralis og medialis, M. masseter og M. temporalis. Alle musklene innerveres av N. trigeminus.

• M. temporalis hever underkjeven og trekker den bakover.
• M. masseter, pars superficialis hever underkjeven og fører den frem (protrusjon) og pars profunda hever underkjeven og trekker den bakover
• M. pterygoideus medialis hever underkjeven og sidedevierer (laterotrusjon) den
• M. pterygoideus lateralis, superiore hode er festet til leddskiven og stabiliserer den ved tygging mens det inferiore hodefører underkjeven frem (protrusjon) og til siden (laterotrusjon)

Kjeveledd, åpen munn

Kjeveledd, lukket munn

Palper kjeveleddspalten med åpen og lukket munn. Registrer om palpasjon utløser smerter, klikking eller låsningstendens. Palper til slutt M. masseter når pasienten har munnen åpen, muskelbuken presses mot mandibelen og registrer om palpasjon utløser smertestråling til øyne, kjeveledd eller mot øret.

Kjeveledd, Temporo Mandibulær Dysfunksjon (TMD)

Prevalensen av personer som søker behandling for TMD blant befolkningen i Norge er på 4-7 %. Rammer personer i alderen 20-45 år, forholdet mellom kvinner og menn er på 4:1. Smerter er det dominerende symptom. (Sosial- og helsedirektoratet (2008). Behandlingstilbud til pasienter som har temporomandibular dysfunksjon (TMD). Oslo: Helse- og sosialdirektoratet. E H Julsvoll (red,) Temporomandibulær dysfunksjon. Teori, undersøkelse, behandling. Cappelen Damm Akademisk 2018).

Årsaker til TMD

• Skade i discus articularis
• Skade i leddbrusk etter artritt
• Direkte traume mot kjeveleddet

M. masseter

• Refererte smerter fra triggerpunkter i M.masseter
  • Øyebryn (A)
  • Kjeve (B)
  • Øre (C)

Palpasjon av M. masseter skjer med åpen munn og muskelbuken presses mot mandibelen

Kjeveleddsmerter er vanlig, om lag 50-75 % av befolkningen har hatt minst en episode med smerter i kjeveleddet eller i kjeveleddmuskulatur. Mest vanlig hos kvinner over 55 år. Smerter i kjeveleddet og i kjeveleddmuskulatur er ofte assosiert med hodepine. Smerter i kjeveleddet ofte mest markert ved tygging eller ved gnissing av tennene. Det kan foreligge artrose i kjeveleddet hos eldre. Dislokasjon av diskus i kjeveleddet mer vanlig hos litt yngre mennesker. Artrose og diskusdislokasjon kan gi tendens til kjeveleddlåsing, krepitasjoner i kjeveleddet og problem med å åpne munnen. Trigeminusnevralgi kan gi brennende smerter i kjeveleddsområdet og er en viktig differensialdiagnostikk til uklare smerter i kjeveleddområdet. Man må også være oppmerksom på at sinusitt og tannrotbetennelse i overkjeven kan gi refererte smerter til kjeveleddet.