Karpal tunell syndrom
Årskull:
6. Studieår
,
Delemne 6.5
Type:
Spesialtest hånd
Karpal tunnel syndrom, anatomi
- N. medianus passerer karpalkanalen sammen med M. flexor digitorum superficialis, M. flexor digitorum profundus og M. flexor pollisis longus
- Etter karpalligamentet deler nerven seg i en motorisk gren og en digital hudgren
- Den motoriske grenen innerverer tenar muskulatur (M. opponens pollicis, M. abductor pollicis brevis, og caput superficialis M. flexor pollicis brevis)
- Den digitale hudgrenen til pekefingeren inneholder også motorisk innervasjon til første lumbrical
- Store deler av håndflaten er innervert av R. palmaris nervi mediani som avgår før karpalkanalen. Derfor ikke nedsatt sensibilitet i tenarområdet men likevel smerter og unormal følelse i tenarområdet
Karpal tunnel syndrom, årsaker
Skader som kan gi trykk mot N. medianus i karpalkanalen
- Håndleddsbrudd
- Revmatoid artritt i håndledd eller håndrotknokler
Risikofaktorer for utvikling av karpal tunnel syndrom
- Kvinne, trangere karpalkanal
- Graviditet, væskeretensjon
- Diabetes
- Lavt stoffskifte
- Nyresvikt
- Overvekt
- Arbeidsrelatert, vibrasjonsverktøy og gjentatt håndleddfleksjon
Karpal tunnel syndrom, motorisk utfall
Tenaratrofi og kraftsvikt rammer
- Tommel fleksjon
- M. flexor pollisis brevis
- Tommel abduksjon
- M. abductor pollisis brevis
- Tommel opposisjon
- M. opponens pollisis
Karpal tunnel syndrom, sensoriske utfall
- Våkner om natta med smerter og nummenhet, hjelper å riste på hånden
- Ved klinisk undersøkelse
- Hypersensibilitet i huden
- Nummenhet, nedsatt sensibilitet for stikk og berøring og nedsatt vibrasjonssans
- To punkt diskriminering på fingertupp, normalt 3-5 mm, nedsatt ved 6- 10 mm og opphevet når > 10 mm distanse mellom testpunktene
Karpal tunnel syndrom, klinikk
Mild
- Nummenhet og prikkinger natt
- Sjelden smerter
- Økt vibrasjonssans og sensibilitet
- Ikke svakhet i muskulatur eller atrofi
Moderat
- Nummenhet og prikkinger også på dagtid
- Smerter
- Redusert vibrasjonssans og sensibilitet
- Abnormal 2-punkt diskriminering
- Positiv Tinel’s og Phalen’s tegn
- Ikke svakhet i muskulatur eller atrofi
Alvorlig
- Nummenhet og prikkinger natt og dag
- Smerter
- Svakhet i muskulatur og atrofi
- Negativ Tinel’s tegn pga alvorlig nerveskade
Karpal tunnel syndrom, Tinel test
Perkusjon av medianusnerven over karpalkanalen gir prikkinger, stikkinger og parestesier i medianusområdet
Karpal tunnel syndrom, Phalen test
Passiv fleksjon i håndleddet gir parestesier i løpet av 1 – 2 minutter
Karpal tunnel syndrom, Durkin test
Trykk mot N. medianus i karpalkanalen i 10-15 sekunder gir parestesier i medianusområdet
Karpal tunnel syndrom, følgetilstand “Apehånd”
- Atrofi i M. abductor pollisis brevis fører til at tommelen blir stående i addusert og radial rotert stilling
- Atrofi i M. opponens pollisis og M. flexor pollisis brevis gjør at tommelen ikke kan roteres medialt og flekteres i tommelens carpometacarpalledd (sadelleddet), dette umuliggjør tommel opposisjon
- Lett kloform i pekefinger og langfinger pga. atrofi i de to radiale Mm. lumbricales (manglende kraft ekstensjon i PIP og DIP leddene)
Nøkkeldiagnostikk, N. medianus
