Hånd

Klinisk undersøkelse

Vurder styrken i håndgrepet og sammenlign sidene. Vurder styrke i pinsettgrep. Vurder styrke
i opposisjongrep. Vurder styrken i fingersprik (abduksjon) og fingersamling (adduksjon).
Vurder styrke i tommel ekstensjon, fleksjon og abduksjon. Vurder styrke i lillefinger
ekstensjon, fleksjon og abduksjon. Vurder styrke i ekstensjon og fleksjon i håndledd. Vurder
styrke i ekstensjon og fleksjon i MCP, PIP og DIP.

Håndledd radial deviasjon

Muskler

• M. extensor carpi radialis longus
• M. extensor carpi radialis brevis

Håndledd ulnar deviasjon

Muskler

• M. extensor carpi ulnaris

Tolkning kliniske funn håndledd

Håndleddet palperes dorsalt og volart for å avklare om det foreligger hevelse og varme eller
om smerter utløses ved palpasjon.

Håndledd dorsalt

Håndledd volart

Du må først danne deg et inntrykk av om bevegelsesutslaget i håndleddet er nedsatt eller normal. Dersom bevegelsesutslaget er redusert må du bestemme deg for om det foreligger et kapsulært mønster (like mye redusert fleksjon som ekstensjon), det kan da foreligge en traumatisk artritt i håndleddet, begynnende artrose eller revmatoid artritt ut fra de opplysningene du får i anamnesen. Dersom det er håndleddstraume i anamnesen uten at tilstanden er diagnostisert tidligere må du tenke på oversett scafoidfraktur. Dersom du ved undersøkelsen finner redusert ekstensjon men normal fleksjon (ikke-kapsulært mønster) hos en pasient med tidligere traume i anamnesen må du tenke på om det kan foreligge subluksasjon av karpalben, dersom det er opplysninger om tidligere bruddskade må du tenke på utvikling av pseudartrose.

Dersom du ved håndleddundersøkelsen finner full bevegelighet og negative isometriske tester må du tenke på ganglion i håndleddet dersom smertene oppstår ved klem og på skade i det ulnare eller radiale kollateralligamentet dersom smertene fremkommer ved strekk.

Dersom du ved håndleddundersøkelsen finner normale bevegelsesutslag, men smerter ved ekstensjon i håndleddet må du tenke på at årsaken til pasientens plager kan være affeksjon av en av ekstensorsenene (husk de 6 ekstensorkompartmentene). Det vanligste i allmennpraksis er betennelse i seneskjeden til m abduktor pollisis longus og m ekstensor pollisis brevis i kompartment 1, såkalt deQuervain tenosynovitt som du tester ved Finkelstein test. En annen tilstand som vi kan se i allmennpraksis er ruptur av m ekstensor pollisis longus i kompartment 3 i forbindelse med udisloserte radiusfrakturer hos eldre mennesker. I de øvrige kompartmentene dreier deg seg oftest om tendinopatier eller tenosynovitter hos pasienter med akutt eller kronisk overbelastning eller hos revmatikere.

Dersom du ved håndleddsundersøkelsen finner normale bevegelsesutslag, men positiv test ved isometrisk fleksjon i håndleddet kan det dreie seg om en tendinopati i m fleksor carpi ulnaris etter en akutt overbelastning eller en tenosynovitt i mm fleksor digitorum profundus pga overbelastning eller som et funn hos revmatikere, vær da oppmerksom på at det da samtidig kan være klinisk funn som ved carpal tunnell syndrom.

Carpal tunnell syndrom gir smerter og parestesier i medianusinnervert område i hånden ofte i kombinasjon med tenaratrofi, testes ved Phalens test og Tinell tegn.